Jumpers knee er en overbelastningsskade i patellarsenen som er senen som går fra kneskålen og ned til leggen. Tilstanden karakteriseres av smerter på fremsiden av kneet like under kneskålen som kommer under aktivitet. Tilstanden ses oftest blant utøvere innen idretter som innebærer mye hopping og som dermed stiller store krav til knestrekker-muskulaturen på fremsiden av låret. Derav navnet jumpers knee.
Tilstanden kalles på fagspråket patellar tendinopati. Tendinopati er et begrep som fungerer som en samlebetegnelse på smertefulle tilstander i sener. Det blir dessverre fortsatt brukt tendinopati og senebetennelse som begrep om hverandre selv om man har funnet ut at det svært sjeldent er snakk om en betennelse. Vi ser i stedet at det er snakk om degenerative forandringer som følge av overbelastning. En del av senen endrer struktur og evne til å håndtere belastning. Av den grunn kan det forekomme smerter. Alle kan få tendinopatier i kroppens sener, men når det gjelder akkurat jumpers knee er det klart vanligst blant unge voksne idrettsutøvere.
Har jeg jumpers knee?
Jumpers knee karakteriseres av belastningsbetinget smerte like nedenfor kneskålen som vil si at jo mer du belaster senen jo større smerter. Hopping vil være spesielt smertefullt, men andre aktiviteter som knebøy eller trappegange kan også gi smerter. Startsmerter er vanlig før senen “varmer” seg opp og smertene kan forsvinne. Om aktiviteten fortsetter kommer gjerne smertene kraftigere tilbake slik at en blir tvunget til å avslutte, eller så vil man gjerne kjenne at senen er provosert i etterkant.
Det er som regel også smertefullt å ta på punktet rett under kneskåla, spesielt etter senen har blitt provosert fra aktivitet.
Jumpers knee skiller seg litt fra andre tendinopatier, da det virker som at det skal mye krefter til for å skape tilstanden. Dette er nok grunnen til at tilstanden ses oftere blant utøvere på høyt nivå da dette gjerne betyr større treningsmengder og mer kraftfulle atleter som utsetter senen for større krefter. Tilstanden er også mye vanligere blant menn enn kvinner. Større krefter blant mannlige utøvere er nok en av forklaringene på dette.
Hvordan settes diagnosen?
Har du smerter som ligner på de beskrevet over, er det en god ide å oppsøke helsepersonell for å få satt riktig diagnose. Jumpers knee er en klinisk diagnose som betyr at den som regel stilles basert på en samtale og klinisk undersøkelse. En behandler vil gjerne teste om det er smertefullt med press mot et spesifikt punkt i senen, og om det er smertefullt når en stiller store krav til muskulaturen på fremsiden av låret. En typisk test er en ettbens knebøy hvor du står på skråbrett da dette ofte vil reprodusere symptomene dine.
Tilstanden karakteriseres av strukturelle forandringer i senevevet og undersøkelse med ultralyd kan hjelpe til med å bekrefte eller avkrefte diagnosen. Siden det er flere tilstander som kan gi lignende smerter er det også viktig å vurdere hvorvidt du passer inn blant gruppen vi ser at tilstanden er vanligst hos. Er du for eksempel kvinne 35 år som ikke driver med regelmessig krevende aktivitet er det nok usannsynlig at du har denne tilstanden selv om symptomene kan være relativt like.
Hvordan utvikles jumpers knee?
Jumpers knee oppstår etter en overbelastning av patellarsenen, gjerne som følge av mye hopping og annen aktivitet som stiller store krav til knestrekkerne. Tilstanden kan utvikle seg i løpet av en periode der en har betydelig økt treningsmengde. Eller i perioder der det er andre faktorer som gjør at mengden belastning man kan hente seg inn fra er redusert. Det er få risikofaktorer vi med sikkerhet kan si at gjør deg mer utsatt for å få jumpers knee, men de som virker å være assosiert med større sjanse for å få tilstanden er blant annet:
- Større aktivitetsmengde eller treningsmengde medfører økt risiko for at det gjøres litt for mye, litt for ofte og litt for raskt.
- Høyere kroppsvekt medfører større belastning på senen under aktiviteter som allerede utsetter senen for store krefter.
- Jo mer kraftfull du er og jo høyere du kan hoppe desto mer sannsynlig er det at du utvikler tilstanden. Her kan det tenkes at dette skyldes både det faktum at det å bli god til å hoppe krever mye hopptrening i tillegg til at de som kan hoppe høyt er i stand til å utvikle mer kraft som belaster senen mer.
Hvordan behandles jumpers knee?
Når vi behandler jumpers knee sikter vi først på smertereduksjon og det første vi gjør da er gjerne å redusere totalbelastningen på senen. Dette kan bety å ta bort provoserende aktivitet og redusere treningsmengde generelt. Ut over dette har isometrisk trening vist seg å potensielt ha en smertelindrende effekt ved jumpers knee. Dette kan være spesielt nyttig dersom senen er så irritert at annen trening blir vanskelig.
Videre er nok det viktigste i behandlingen av jumpers knee gradvis tyngre og tyngre styrketrening for knestrekkerne, samt å generelt utsette senen for gradvis mer og mer belastning. En smertefull sene kan ofte belastes tungt så lenge vi beveger oss sakte. Derfor kan man starte med et tempo der man bruker 3 sekunder på vei ned og 3 sekunder opp i øvelsene. Etterhvert ønsker vi å gradvis bevege oss mot et mer relevant tempo som ligner mer på idretten eller livet generelt. Smerter under trening er ikke farlig, men det bør ikke bli verre i etterkant av trening eller dagen etter. Smertenivå i etterkant forteller deg om treningen har blitt tolerert eller om det ble litt mye.
Trening og belastningsstyring er den behandlingsformen som er desidert viktigst ved behandlingen av jumpers knee. Trykkbølgebehandling har dog vist seg å kunne ha effekt ved tilstanden. Mest sannsynlig ved å modulere smertene, noe som kan muliggjøre trening som vi vet har effekt.
I sjeldne tilfeller har man behandlet tilstanden med kirurgi. Isåfall fjernes en del av det “syke” senevevet enten via en kikkhulsoperasjon, eller ved å åpne opp til senen. Kirurgisk behandling har ikke spesielt god dokumentert effekt og brukes kun unntaksvis.
Tar det lang tid?
Tendinopatier generelt er tilstander som kan ta svært lang tid å behandle. Senevev har lang tilhelingstid og en sier som regel minimum 3-6 måneder før en kan forvente stor bedring. Mange er imidlertid plaget mye lenger og det er ikke uvanlig å være plaget i mange år med tilstanden. Det å være konsekvent med opptreningen over lang tid, samt klare å unngå jevnlige oppblussinger er nok viktig.
Våre behandlere på Løren og Fornebu har god kompetanse på jumpers knee og tendinopatier generelt. Ta kontakt hvis du har behov for behandling eller veiledning.
Referanser:
- Theodorou, A., Komnos, G. & Hantes, M. Patellar tendinopathy: an overview of prevalence, risk factors, screening, diagnosis, treatment and prevention. Arch Orthop Trauma Surg 143, 6695–6705 (2023). https://doi.org/10.1007/s00402-023-04998-5
- Cummings, K., Skinner, L. & Cushman, D.M. Patellar Tendinopathy in Athletes. Curr Phys Med Rehabil Rep 7, 227–236 (2019). https://doi.org/10.1007/s40141-019-00232-9
- Lian OB, Engebretsen L, Bahr R. Prevalence of jumper’s knee among elite athletes from different sports: a cross-sectional study. Am J Sports Med. 2005 Apr;33(4):561-7. doi: 10.1177/0363546504270454. Epub 2005 Feb 8. PMID: 15722279.
- Pavlova AV, Shim JSC, Moss R, et alEffect of resistance exercise dose components for tendinopathy management: a systematic review with meta-analysisBritish Journal of Sports Medicine 2023;57:1327-1334.
- Vang C, Niznik A. The Effectiveness of Isometric Contractions Compared With Isotonic Contractions in Reducing Pain For In-Season Athletes With Patellar Tendinopathy. J Sport Rehabil. 2020 Oct 12;30(3):512-515. doi: 10.1123/jsr.2019-0376. PMID: 33049706.
- van Ark M, Cook JL, Docking SI, Zwerver J, Gaida JE, van den Akker-Scheek I, Rio E. Do isometric and isotonic exercise programs reduce pain in athletes with patellar tendinopathy in-season? A randomised clinical trial. J Sci Med Sport. 2016 Sep;19(9):702-6. doi: 10.1016/j.jsams.2015.11.006. Epub 2015 Dec 7. PMID: 26707957.