Hamstringsstrekk er den vanligste akutte idrettsskaden som ikke involverer kroppskontakt. Dersom en ikke selv har kjent at det “hogger til” på baksiden av låret under en spurt, så har en garantert sett noen på fotballbanen eller friidrettsbanen plutselig ta seg til baksiden av låret mens ansiktet forvrenges i smerte. Men hva er egentlig en strekk i hamstring, hva gjør man når det oppstår, og skal alle strekker behandles likt?
Hva er hamstrings?
Hamstring er en “samlebetegnelse” på tre store muskler på baksiden av låret; semimembranosus, semitendinosus og biceps femoris. Disse musklene går over to ledd ettersom de går helt fra sitteknuten (bekkenet) og til leggbenet. De har som hovedoppgave å bøye kneet og strekke ut i hoften.
Hva er en hamstringsstrekk?
Hamstringsstrekk kan ha svært ulik alvorlighetsgrad avhengig av hvor skaden oppstår og hvor omfattende den er. Alvorlighetsgraden graderes ofte fra 1-3, der grad 1 er mild, grad 2 er moderat og grad 3 er alvorlig.
Den vanligste formen for hamstringsstrekk er en sprintskade. Hamstringen kan utsettes for krefter opp mot 10 ganger kroppsvekt når vi spurter, og dersom dette er mer enn vevet tåler så kan det oppstå en skade. Da er det som regel i midtre delen av låret, i muskel-sene overgangen, at skaden sitter.
En annen form for hamstringsstrekk som kan oppstå er når muskelen forlenges mer enn den egentlig klarer. Dette vil typisk være ved fall med strakt kne og bøy i hoften. Da kan skaden ofte oppstå høyere bakpå låret, det vil si helt opp mot sitteknuten der senen fester seg til knokkel. Denne formen for skade er ofte mest alvorlig da det i noen tilfeller kan oppstå en totalruptur av sene, som vil kategoriseres som grad 3. Med mistanke om totalruptur henvises det til bildediagnostikk. Dersom det påvises en totalruptur så er det aktuelt med en videre henvisning til ortoped for vurdering av operasjon.
For ungdommer i vekst har ikke alle deler av skjelettet vokst sammen ennå. Da har man apofyser (vekstsoner) i knokkelen og det er typisk områder som er festepunkt for ligamenter og sener. Sitteknuten er et slikt område. Før denne vekstsonen har “lukket seg” (som oftest 16 år for jenter og 18 år for gutter) så er det noe mer skadeutsatt. Dersom en får et slikt “overstrekk-traume” av hamstring som beskrevet ovenfor, er det mulig å få en avulsjonsfraktur. Dette betyr at senen til hamstring drar med seg en liten bit av sitteknuten. I disse tilfellene skal en avlaste og i noen tilfeller er det aktuelt med kirurgi.
Smerte opp mot sitteknuten kan også være en mer belastningsrelatert skade som har utviklet seg over tid, kalt proksimal hamstring tendinopati. Dette er ikke det samme som en strekk og kan kreve en ulik behandlingstilnærming. Derfor er det viktig med korrekt diagnose.
Hva bør du gjøre etter en hamstringsstrekk?
Umiddelbart etter en hamstringstrekk bør en sette igang med prinsippene om førstehjelp ved akutt skade – oppsummert ved akronymet PEACE. Kompresjon settes på med en liten grad av bøy i kneet, og en starter nedenfra og opp. Dersom det er en mindre alvorlig skade er det viktig å begynne å bruke hamstring igjen etter noen få dager for å gjenopprette funksjonen. Les mer om prinsippene for PEACE & LOVE her.
Dersom det derimot er en større skade, som en totalruptur eller avulsjonsfraktur, kan det være stor forskjell i både behandlingstilnærming og tidsperspektiv. Derfor er det viktig å få undersøkt skaden for å gjøre rehabiliteringsfasen så optimal som mulig. Ultralydundersøkelse kan også være aktuelt for å vurdere skadeomfanget. Eventuelt kan det suppleres med annen type bildediagnostikk.
Våre behandlere på Løren, Fornebu og i Oslo Sentrum har god erfaring med både diagnostisering og opptrening av hamstringsskader.
Referanser
- Kerin, F., Farrell, G., Tierney, P., McCarthy Persson, U., De Vito, G., & Delahunt, E. (2022). Its not all about sprinting: mechanisms of acute hamstring strain injuries in professional male rugby union-a systematic visual video analysis. British journal of sports medicine, 56(11), 608–615. https://doi.org/10.1136/bjsports-2021-104171
- Kerin, F., O’Flanagan, S., Coyle, J., Curley, D., Farrell, G., Persson, U. M., De Vito, G., & Delahunt, E. (2024). Are all hamstring injuries equal? A retrospective analysis of time to return to full training following BAMIC type ‘c’ and T-junction injuries in professional men’s rugby union. Scandinavian journal of medicine & science in sports, 34(2), e14586. https://doi.org/10.1111/sms.14586
- Ishøi, L., Krommes, K., Husted, R. S., Juhl, C. B., & Thorborg, K. (2020). Diagnosis, prevention and treatment of common lower extremity muscle injuries in sport – grading the evidence: a statement paper commissioned by the Danish Society of Sports Physical Therapy (DSSF). British journal of sports medicine, 54(9), 528–537. https://doi.org/10.1136/bjsports-2019-101228
- van der Made, A. D., Tol, J. L., Reurink, G., Peters, R. W., & Kerkhoffs, G. M. (2019). Potential hamstring injury blind spot: we need to raise awareness of proximal hamstring tendon avulsion injuries. British journal of sports medicine, 53(7), 390–392. https://doi.org/10.1136/bjsports-2018-100063
- Goom, T. S., Malliaras, P., Reiman, M. P., & Purdam, C. R. (2016). Proximal Hamstring Tendinopathy: Clinical Aspects of Assessment and Management. The Journal of orthopaedic and sports physical therapy, 46(6), 483–493. https://doi.org/10.2519/jospt.2016.5986
