Patellofemorale smerter er en tilstand som gir diffuse fremre knesmerter bak eller rundt kneskålen. Smertene kan gjerne flytte litt på seg og fremprovoseres som regel ved aktiviteter som knebøy, trappegang eller løping. Tilstanden er svært vanlig og blant de vanligste formene for kneplager vi har. Så mange som en av fire vil være plaget med tilstanden en gang i løpet av livet og det kan ta lang tid før en er kvitt plagene. 

I denne artikkelen skal vi forsøke å dekke viktige aspekter ved denne “diffuse” tilstanden som ikke har noen funn på bildediagnostikk som røntgen eller MR.

Hva er det og hvem får patellofemorale smerter?

Begrepet patellofemoral refererer til patella og femur som er henholdsvis kneskålen og lårbenet. Det patellofemorale ledd er forbindelsen mellom disse to knoklene og patellofemorale smerter virker å være en overbelastning av dette leddet. Det har vært vanlig å forbinde tilstanden med slitasje på leddflatene mellom lårben og kneskål. Dog virker ikke grad av forandringer å ha en god sammenheng med funksjon og smertenivå. 

Tilstanden er svært vanlig og vi ser den blant en stor del av befolkningen. Alt fra barn/ ungdom og opp til godt voksne, aktive så vel som inaktive. Særlig høy forekomst finner vi blant løpere, og kvinner er mer enn to ganger så utsatt som menn. Det er åpenbart en sammensatt problematikk når så mange ulike typer mennesker kan plages med samme tilstand. 

Når det gjelder varighet og prognose så sier vi at prognosen generelt er god da mange blir kvitt plagene. Det er imidlertid viktig å påpeke at det er en tilstand som kan ta lang tid å bli kvitt, og det er ikke uvanlig å ha plager i over et år. Prognosen er også bedre dersom du oppsøker hjelp og tar tak i problemet like etter oppstart sammenlignet med om du venter lenge.

Hvordan oppstår patellofemorale smerter?

Når leddflatene overbelastes blir de sensitive for belastning og en ser god sammenheng mellom grad av belastning på leddet og smerter blant personer med tilstanden. En overbelastning skjer når vi utsetter kneet for mer belastning enn det har vært forberedt på. Derfor er totalbelastning på kne i form av trening og annen aktivitet relevant. Det er også andre faktorer som kan påvirke belastningen på leddflatene. Som for eksempel hvordan leddflatene er utformet, hvordan vi beveger oss, og hvordan muskulatur og bindevev drar på kneskålen. Disse faktorene kan være med å påvirke hvilke deler av leddflatene som opplever mer eller mindre belastning. Det er viktig å påpeke at forskningen på området ikke er helt klar når det gjelder betydningen av disse faktorene.

Psykososiale faktorer virker også å ha en særlig viktig rolle i denne tilstanden, kanskje sammenlignet med en del andre tilstander. Psykisk velvære, bekymringer, stress, tanker og erfaringer er alle faktorer som kan være med på å senke toleransen for belastning, lede til en sensitivisering, og opprettholde smerteopplevelsen. Det er viktig å erkjenne dette aspektet ved tilstanden da den ofte er et resultat av et samspill mellom ulike faktorer.

Hvordan settes diagnosen?

Patellofemorale smerter er en eksklusjonsdiagnose. Det vil si at den til en viss grad settes på bakgrunn av at man har kunnet utelukke alle andre tilstander. I tillegg bør følgende kriterier være på plass:

  • diffuse knesmerter bak eller rundt kneskål
  • smerter som kan bli fremprovosert ved knebøy
  • smerter ved trappegange
  • smerter ved løping eller langvarig sitting.

Det er viktig at terapeut anerkjenner at det er en reell diagnose og ikke kun det man sitter igjen med når man ikke finner noe. 

Et viktig aspekt ved en undersøkelse er samtalen med terapeuten der det rettes mye oppmerksomhet mot å kartlegge sentrale faktorer som kan ha vært medvirkende til oppstarten av plagene og som potensielt kan være med på å opprettholde smerten. Dette kan feks være å kartlegge aktivitet og belastning de siste månedene for å plukke opp store svingninger eller lignende. Det er i tillegg viktig å få et godt bilde av hvordan din totalsituasjon ser ut med tanke på jobb/familiesituasjon, stress, søvn, bekymringer samt tanker og erfaringer. 

Hva kan man gjøre med plagene?

Forskningen er klar på at det er trening som er førstevalget ved behandling av patellofemorale smerter. Kombinert trening av forside lår (quadriceps) og setemuskulatur (gluteus) virker å ha best effekt. Det er et viktig poeng at man unngår provosering mens man trener da tilstanden sjeldent responderer godt på det. 

Begrepet belastningsstyring er også helt sentralt i behandlingen av slik problematikk og det handler om å kontrollere totalbelastningen på kneet. Forsøk å finne et nivå det tolererer for så å sakte men sikkert trappe opp. 

Til slutt er det viktig å ta tak i alle faktorene en har kartlagt gjennom undersøkelsen. Noen vil man ikke kunne gjøre noe med og det er nytte i å være klar over dette også. De som lar seg påvirke forsøker vi å rette tiltak mot og det kan for eksempel være snakk om søvn. En bevisstgjøring av hvilke faktorer som kan spille inn gjør det mye lettere å forstå situasjonen og man kan se at det er mulig å ta tak i dette fra forskjellige vinkler. 

Våre behandlere på Fornebu og Løren har god erfaring med smerter i kne. Ta kontakt for undersøkelse og behandlingsplan.

Referanser:

  • Willy RW, Hoglund LT, Barton CJ, Bolgla LA, Scalzitti DA, Logerstedt DS, Lynch AD, Snyder-Mackler L, McDonough CM. Patellofemoral Pain. J Orthop Sports Phys Ther. 2019 Sep;49(9):CPG1-CPG95. doi: 10.2519/jospt.2019.0302. PMID: 31475628.
  • Sigmund KJ, Bement MKH, Earl-Boehm JE. Exploring the Pain in Patellofemoral Pain: A Systematic Review and Meta-Analysis Examining Signs of Central Sensitization. J Athl Train. 2021 Aug 1;56(8):887-901. doi: 10.4085/1062-6050-0190.20. PMID: 33238005; PMCID: PMC8359717.
  • Rathleff MS, Rathleff CR, Crossley KM, Barton CJ. Is hip strength a risk factor for patellofemoral pain? A systematic review and meta-analysis. Br J Sports Med. 2014 Jul;48(14):1088. doi: 10.1136/bjsports-2013-093305. Epub 2014 Mar 31. PMID: 24687010.
  • Smith BE, Selfe J, Thacker D, Hendrick P, Bateman M, et al. (2018) Incidence and prevalence of patellofemoral pain: A systematic review and meta-analysis. PLOS ONE 13(1): e0190892.
  • Sisk D, Fredericson M. Update of Risk Factors, Diagnosis, and Management of Patellofemoral Pain. Curr Rev Musculoskelet Med. 2019 Dec;12(4):534-541. doi: 10.1007/s12178-019-09593-z. PMID: 31773479; PMCID: PMC6942114.
  • Glaviano NR, Kew M, Hart JM, Saliba S. DEMOGRAPHIC AND EPIDEMIOLOGICAL TRENDS IN PATELLOFEMORAL PAIN. Int J Sports Phys Ther. 2015 Jun;10(3):281-90. PMID: 26075143; PMCID: PMC4458915.
  • Wride J, Bannigan K. Investigating the prevalence of anxiety and depression in people living with patellofemoral pain in the UK: the Dep-Pf Study. Scand J Pain. 2019 Apr 24;19(2):375-382. doi: 10.1515/sjpain-2018-0347. PMID: 30796852.