Har du noen gang kjent at det har “lugget” i lysken etter et skudd eller en finte? Kanskje kjenner du på en “murrende” lyskesmerte som kommer snikende etter kamp? Lyskesmerter kan enten oppstå akutt eller utvikles gradvis. Akutte lyskeskader kalles ofte “lyskestrekk”, og kommer brått som følge av en spesifikk hendelse. Belastningsskader i lyskeregionen kan også debutere akutt, men vanligvis er det vanskeligere å knytte slike skader til en bestemt hendelse.
Muskler i lysken
Det er svært mange muskler som fester seg i området i og rundt lysken, og flere av disse musklene har forskjellig funksjon. Dette gjør at lyskesmerter kan ha flere ulike årsaker. Muskulaturen som bøyer hoften, og muskulaturen som fører benet inn mot kroppen fester i lysken. I tillegg fester magemuskler seg i samme område. Derfor er det viktig med en grundig undersøkelse for å finne ut hvilken muskulatur som er skadet. Det kan ha avgjørende betydning for videre behandling og opptrening. En bør også være klar over at lyskesmerter kan komme fra selve hofteleddet, men i denne artikkelen fokuseres det på muskelskader.
Hva er vanligste skade?
I de fleste tilfeller er det skade på én av “hofte-adduktorene” som er opphavet til lyskesmerter. “Hofte-adduktorene” er en samlebetegnelse for flere muskler som har som hovedfunksjon å føre benet inn mot kroppens midtlinje. Generelt så går disse musklene ut fra fremsiden av bekkenet (pubis) og fester seg på innsiden av nedre lår. I fotball er det oftest muskelen “adductor longus” som blir skadet, og særlig på den dominante foten (skuddfoten).
Strekk eller overbelastning?
En akutt lyskeskade (lyskestrekk) oppstår dersom aktuelle muskulatur eller sene utsettes for mer krefter enn det tåler. Dette skjer særlig når muskulaturen må yte masse kraft samtidig som den forlenges. Akkurat hvilken situasjon dette skjer i kan variere. Det kan oppstå som følge av en takling, men skjer oftest ved finter, skudd eller hopp.
Det som derimot er enda mer vanlig er at skaden er belastningsrelatert. Det betyr at muskulatur og sener i lysken har blitt utsatt for litt mer belastning enn de tåler over flere uker eller måneder. Over tid så kan det altså bli en “overbelastning”. Noen ganger kan man oppleve å føle ubehag i lysken under en bestemt treningsøkt og tro at det dreier seg om en akutt skade. Imidlertid er det ofte slik at problemet har utviklet seg gradvis over tid, og at smertene først nå har nådd en smerteterskel der det merkes tydelig. Overbelastning av adduktorenes senevev kalles for “adductor tendinopati”, og er et eksempel på en slik belastningsrelatert skade som gir smerter i lysken.
Lyskesmerter hos unge
For ungdommer i vekst har ikke alle deler av skjelettet vokst sammen ennå. Da har en apofyser (vekstsoner) i knokkelen. Før denne vekstsonen har “lukket seg” så er det noe mer skadeutsatt. Noen vekstsoner lukker seg ikke før tidlig i 20-årene, altså lenge etter at en tenker en har sluttet å vokse.
I øvre del av lysken har vi et område av bekkenet som kalles for pubis, der det er en slik apofyse. Blant annet så er senen til adductor longus festet til pubis. Drag fra adduktormuskulaturen vil altså belaste apofysen på pubis. Dersom det er for høy belastning over tid så kan det utvikle seg en apofyseskade som gir smerter og ubehag i lysken. Dette er viktig å være klar over, ettersom det vil kreve en annerledes behandlingstilnærming enn ved eksempelvis en adductor tendinopati. Ved apofyse-problematikk er det svært viktig med en periode med avlastning, mens tendinopati responderer bedre på styrketrening og belastning. Derfor er det viktig med en grundig undersøkelse for å sikre korrekt diagnose og få optimal behandling og opptrening.
Skadeforebygging
Det er viktig å ta både akutte og belastningsrelaterte skader på alvor og gjennomgå en grundig rehabiliteringsprosess. Den største risikofaktoren for å få en skade er å ha hatt skaden tidligere. Dette betyr at det er helt essensielt å gjøre en grundig jobb i opptreningen for at det ikke skal bli et tilbakevendende problem. Øvelsen “Copenhagen Adductor” har vist svært gode resultater. Den har vist å kunne forebygge lyskeskader hos fotballspillere med opptil 41%.
Våre behandlere på Løren, Fornebu og i Oslo Sentrum har god erfaring med både diagnostisering og opptrening av lyskeskader.
Referanser
- Harøy, J., Clarsen, B., Wiger, E. G., Øyen, M. G., Serner, A., Thorborg, K., Hölmich, P., Andersen, T. E., & Bahr, R. (2019). The Adductor Strengthening Programme prevents groin problems among male football players: a cluster-randomised controlled trial. British journal of sports medicine, 53(3), 150–157. https://doi.org/10.1136/bjsports-2017-098937
- Hölmich, P., Thorborg, K., Dehlendorff, C., Krogsgaard, K., & Gluud, C. (2014). Incidence and clinical presentation of groin injuries in sub-elite male soccer. British journal of sports medicine, 48(16), 1245–1250. https://doi.org/10.1136/bjsports-2013-092627
- Weir A, Brukner P, Delahunt E, et al. Doha agreement meeting on terminology and definitions in groin pain in athletes. British Journal of Sports Medicine 2015;49:768-774.
- Serner A, Mosler AB, Tol JL, et al. Mechanisms of acute adductor longus injuries in male football players: a systematic visual video analysis. British Journal of Sports Medicine 2019;53:158-164.
Olympiatoppen. Stressreaksjoner og apofyseskader i bekkenet. https://olympiatoppen.no/fagomrader/helse/fagstoff/stressreaksjoner-og-apofyseskader-i-bekkenet/
