Prolaps i ryggen oppstår når den harde brusken mellom to ryggvirvler slår sprekker og kjernemateriale presses ut av selve skiven. Veldig mange går rundt med skiveprolaps i ryggen uten å ha symptomer, men i dette innlegget har vi valgt å fokusere på de som har symptomer.
Skiveprolaps kan være en svært smertefull og hemmende tilstand hvor pasienten ofte kjenner både ryggsmerter og stråling av ulik art ned i ett eller begge ben. Smertene i benet beskrives ofte som elektrisk stråling eller iling. I tillegg kan man oppleve nummenhet, prikking og redusert kraft i samme område. Ved akutt prolaps kan tilstanden være så hemmende at det er vanskelig å stå, sitte eller bevege seg rundt. Mange blir sykemeldt og har vanskelig for å utføre nødvendige hverdagslige aktiviteter fra de står opp om morgenen til de legger seg.. Nattesøvnen kan også være dårlig og desperasjonen etter hjelp blir stor når hverdagen er såpass smertefull.
Så hvilke alternativer har man? Hvordan kan man behandle prolaps?
Smertestillende?
Smertestillende medisiner er som oftest det første pasienter med prolaps i ryggen forsøker som behandling. Frustrasjonen blir sjelden mindre når mange opplever at smertene er uendret. Forskning på prolaps og smertestillende medisin har vist at denne typen behandling har liten til ingen effekt.
Placebo er faktisk like effektivt som NSAIDS (anti-inflammatorisk medisin) i behandling av langvarig isjias. Det er delte meninger når det kommer til bruk av steroider som akutt behandling av prolaps.. Her er det en rekke studier med varierende resultater. Det er også mangelfull evidens for positiv effekt av paracetamol, benzodiazepiner, opioider og antidepressiva, derfor er bruken av disse preparatene ikke anbefalt. Det er i tillegg lite evidens for bruken av antiepileptika.
Heldigvis er det pasienter som fortsatt opplever smertelindring ved bruk av medisiner, men hvilke og hva bør avklares i samråd med fastlege.
Fysikalsk behandling?
Veldig mange oppsøker fysioterapeut, kiropraktor og manuellterapeut for behandling av prolaps i ryggen. Heller ikke disse faggruppene har noe som helst evidens for at de kan kurere prolaps. De kan ikke knekke, dytte, strekke eller trykke en skiveprolaps tilbake.. Når skaden først har skjedd må den få tid til å heles. De fleste prolapser blir bedre av seg selv over tid. En dyktig behandler vil derfor bruke tiden på å finne ut hva som gir smertelindring og foreslå ulike tiltak som kan hjelpe. Dette er veldig forskjellig fra person til person. Noen opplever bedring av å gå turer i skog og mark, mens andre har det best ved å ligge i ro, nærmest i fosterstilling i sengen. Pasienter med korsryggsmerter opplever ofte lindring ved ulike typer fysikalsk behandling og rehabilitering, men strålingen i benet må få tiden til hjelp. Våre behandlere kan bidra med rådgivning, smertelindrende behandling og hjelpe med å finne den belastningen som er riktig for deg.
Prolapsoperasjon?
Operasjon er det eneste virkemiddelet som vil få pasienter med prolaps raskere smertefri, selv om et inngrep heller ikke har noe garanti for bedring. Hvorfor blir da ikke alle med så kraftige smerter operert?
Alle operasjoner har naturligvis en risiko for komplikasjoner. En operasjon behandler de aktuelle plagene men har sannsynligvis liten preventiv effekt for nye prolapser i samme skive, eller andre steder i ryggen. Det har heller ikke en markant bedre effekt hva angår smerte og uførhet utover 12 uker. Derfor skal tidlig ryggkirurgi helst ikke utføres basert på smerte.
Som en generell regel skal akutt prolapsoperasjon foretas ved:
- Kraftsvekkelse i ett eller begge ben.
- Uttalte sensoriske/følesans endringer.
- Tegn på klossethet for finmotorikk, ustø gange, spastisitet i muskulatur, økte senereflekser, blæreforstyrrelser og/eller affeksjon av analsfinkter.
- Bortfall av følesans i perineum og lår (ridebukseområdet), urinretensjon og lammelse av analsfinkter.
10-20% av prolapsopererte blir dessverre operert på nytt. Reoperasjoner har signifikant høyere komplikasjonsrate og lavere suksessrate, mye på grunn av arrvev.
Kirurgi vs behandling?
Etter 12 måneder er det ingen signifikant forskjell i smerten og uførhet mellom pasienter som har blitt operert og pasienter som har mottatt behandling uten kirurgi. Pasienter som blir operert tidlig vil raskere få tilbake funksjonsevne og lindre smerte. Konservative behandlinger er ikke mer kostnadseffektivt enn kirurgisk behandling. Det er komplikasjoner ved både kirurgi og medikamentell behandling.
Hva gjør man med prolaps i ryggen?
Heldigvis er prognosene for skiveprolaps generelt sett gode. 8 av 10 vil bli friske i løpet av 8-12 uker. Allikevel er det lenge å vente opp til 12 uker på bedring når hverdagen i stor grad er påvirket av smertene. Det er viktig å forsøke å holde seg i bevegelse, og i noen tilfeller kan det være smertelindrende med behandling, smertestillende medisiner og øvelser tilpasset dine symptomer. Det er heller ingen skam å holde seg i ro dersom det gir best lindring, men da øker naturligvis risikoen for at du får vondt andre steder i kroppen. Smertestillende medikamenter bør ta sikte på uker med behandling, ikke måneder.
Dersom du leser dette tidlig i et prolapsforløp så må du dessverre belage deg på flere uker med moderate til kraftige smerter. Prøv litt forskjellige ting, snakk med fagfolk for utredning, råd og veiledning. De aller fleste finner en eller annen form for smertelindring.
Våre fysioterapeuter, kiropraktorer og manuellterapeuter på Fornebu og Løren står klare for å hjelpe deg hvis du har fått prolaps.
Referanser:
- Diagnosis and treatment of sciatica Jensen et al. BMJ 2019
- Which pain medications are effective for sciatica (radicular leg pain)? Pinto et al. BMJ 2017;
- Fjeld et al. Bone and Joint Journal, 2019
- Hout et al. BMJ 2008
- Weinstein al. JAMA 2006
- Paul et al. NEJM 2007