Medialt tibialt stress syndrom (MTSS) ble tidligere kalt beinhinnebetennelse og  er en vanlig skade blant løpere og idrettsutøvere. Symptomene på MTSS er smerter på innsiden av leggen, langs skinneleggen og ofte i forbindelse med trening. Smertene bedres ofte av hvile, men for noen kan smertene vedvare i flere dager etter en hard treningsøkt. MTSS kan være vanskelig å bli kvitt og mange vil oppleve tilbakevendende smerter over flere år.

MTSS er  som nevnt vanlig blant idrettsutøvere og særlig blant dem som driver med løp- og hoppidretter. Ansatte i militæret er en annen gruppe som ofte rammes.

Hva er MTSS/beinhinnebetennelse?

MTSS ble tidligere kalt beinhinnebetennelse fordi man trodde at det var en betennelsestilstand i beinhinnen og/eller i senefestene til leggmuskulaturen. Dette skulle være forårsaket av repetitive drag fra muskulaturen i leggen.

Forskning har imidlertid ikke funnet noen betennelsesforandringer i beinhinnen eller andre forandringer i beinhinnen eller musklene som kan forklare smertene man opplever hvis man har MTSS. 

Så hva er det som forårsaker smertene?

Skinnebenet, tibia, utsettes for betydelige krefter under aktiviteter som gåing, løping og hopping. Når det oppstår store endringer i treningsbelastningen eller langvarig høy belastning, kan dette resultere i en stressreaksjon i skinnebenet. Denne stressreaksjonen er størst i området der stressyndromet (MTSS) utvikler seg, på innsiden/baksiden av de nedre to tredjedeler av skinnebeinet. 

Årsaken til at det er akkurat dette området som er utsatt synes å være relatert til bøyekreftene som oppstår når beinet belastes. Skinnebeinet har en bedre evne til å tåle kompresjonskrefter sammenlignet med bøyekrefter. 

Når treningsbelastningen blir for høy og restitusjonen for lav, blir aktiviteten til de cellene som bryter ned beinvev større enn de cellene som bygger opp beinvev. Dette kan føre til redusert bentetthet som medfører at beinets evne til å tåle belastning blir svekket og gjør det lettere for en stressreaksjon å utvikle seg ytterligere. 

Hvordan behandle beinhinnebetennelse/MTSS?

Hvis du tror du kan ha beinhinnebetennelse er det derfor viktig å oppsøke behandler eller lege slik at man kan få en riktig diagnose og sette i gang tiltak for å behandle det. 

Behandlingen innebærer alltid en reduksjon av belastning for å forhindre videre overbelastning. MTSS er en overbelastningsskade og derfor må noe belastning reduseres slik at stressreaksjonen ikke utvikles mer. Dette kan gjøres på flere måter, man kan ha færre eller kortere økter, redusere intensiteten i økten eller trene alternativt. Et eksempel på alternativ trening kan være mindre løping og mer sykling i en periode.  Selv om man må redusere belastning anbefales det ikke å stoppe all belastning, for selv om smertene oftest forsvinner med hvile, vil de mest sannsynlig dukke opp igjen ved aktivitet da man ikke har gjort noe med beinet evne til å tåle belastning.  

En annen viktig faktor i behandlingen er å gradvis øke toleransen for belastning. Behandlingen for å øke toleransen for belastning bør inneholde gradert løpetrening og styrketrening da begge disse formene for aktivitet henger sammen med økt bentetthet og tverrsnitt i beinet. 

Både løps- og styrkeprogrammet bør være tilpasset individuelt ut ifra symptomer. Løpeprogrammet må ha en betydelig reduksjon i belastning i forhold til den normale treningsbelastningen man tidligere har hatt. Restitusjon er også svært viktig!

Styrketreningen bør inneholde styrke av leggene samt andre tilpassede øvelser. Belastningen i styrketreningen må være så høy at den skaper en endring i bein og muskler, derfor anbefaler man å trene med tunge vekter. 

Det kan også være lurt å se på andre faktorer som kan være en risikofaktor for utvikling av MTSS som for eksempel kosthold. Det er usikkert om sko og inleggsåler har en effekt på eller i behandlingen av beinhinnebetennelse.

Vondt i leggen når du trener?

MTSS kan være en langvarig og frustrerende skade både å ha og å behandle, men riktig diagnostisering og behandling er viktig for å bli smertefri og for å gjenoppta “normal” aktivitet eller trening. Våre behandlere på Fornebu og Løren kan hjelpe deg med behandling av beinhinnebetennelse/MTSS.

Artikkelen har hentet inspirasjon fra Ken Fredins fantastiske side mtss.no og ønsker du mer informasjon om MTSS anbefales det å lese mer her.

Kilder:

  • Lopes, A. D., Hespanhol, L. C., Yeung, S. S., & Costa, L. O. P. (2012). What are the main running-related musculoskeletal injuries? Sports medicine, 42(10), 891-905.
  • Rauh, M. J., Macera, C. A., Trone, D. W., Reis, J. P., & Shaffer, R. A. (2010). Selected static anatomic measures predict overuse injuries in female recruits. Military medicine, 175(5), 329-335.
  • Sharma, J., Golby, J., Greeves, J., & Spears, I. R. (2011). Biomechanical and lifestyle risk factors for medial tibia stress syndrome in army recruits: a prospective study. Gait & posture, 33(3), 361-365.
  • Yates, B., & White, S. (2004). The incidence and risk factors in the development of medial tibial stress syndrome among naval recruits. The American journal of sports medicine, 32(3), 772-780.
  • Kortebein, P. M., Kaufman, K. R., Basford, J. R., & Stuart, M. J. (2000). Medial tibial stress syndrome. Medicine & Science in Sports & Exercise, 32, S27-S33.
  • Winters, M. (2017). Medial Tibial Stress Syndrome: Diagnosis, Treatment and Outcome Assessment. Utrecht University,
  • Johnell, O., Rausing, A., Wendeberg, B., & Westlin, N. (1982). Morphological bone changes in shin splints. Clinical Orthopaedics and Related Research (1976-2007), 167, 180-184.
  • Bhatt, R., Lauder, I., Finlay, D., Allen, M., & Belton, I. (2000). Correlation of bone scintigraphy and histological findings in medial tibial syndrome. British journal of sports medicine, 34(1), 49-53.
  • Moen, M., Schmikli, S., Weir, A., Steeneken, V., Stapper, G., De Slegte, R., . . . Backx, F. (2014). A prospective study on MRI findings and prognostic factors in athletes with MTSS. Scandinavian journal of medicine & science in sports, 24(1), 204-210.
  • Winters, M., Bon, P., Bijvoet, S., Bakker, E. W., & Moen, M. H. (2017). Are ultrasonographic findings like periosteal and tendinous edema associated with medial tibial stress syndrome? A case-control study. Journal of Science and Medicine in Sport, 20(2), 128-133.
  • Edama, M., Onishi, H., Kubo, M., Takabayashi, T., Yokoyama, E., Inai, T., . . . Kageyama, I. (2017). Gender differences of muscle and crural fascia origins in relation to the occurrence of medial tibial stress syndrome. Scandinavian journal of medicine & science in sports, 27(2), 203-208.
  • Judex, S., Gross, T. S., & Zernicke, R. F. (1997). Strain gradients correlate with sites of exercise‐induced bone‐forming surfaces in the adult skeleton. Journal of Bone and Mineral Research, 12(10), 1737-1745.
  • Magnusson, H. I., Westlin, N. E., Nyqvist, F., Gärdsell, P., Seeman, E., & Karlsson, M. K. (2001). Abnormally decreased regional bone density in athletes with medial tibial stress syndrome. The American journal of sports medicine, 29(6), 712-715.
  • Gross, T. S., Edwards, J. L., Mcleod, K. J., & Rubin, C. T. (1997). Strain gradients correlate with sites of periosteal bone formation. Journal of Bone and Mineral Research, 12(6), 982-988.
  • Gemmell, L. M. (2002). Injuries among female army recruits: a conflict of legislation. Journal of the Royal Society of Medicine, 95(1), 23-27.
  • Hart, N. H., Nimphius, S., Rantalainen, T., Ireland, A., Siafarikas, A., & Newton, R. (2017). Mechanical basis of bone strength: influence of bone material, bone structure and muscle action. Journal of musculoskeletal & neuronal interactions, 17(3), 114.
  • Frost, H. M. (1997). Strain and other mechanical influences on bone strength and maintenance. Current Opinion in Orthopaedics, 8(5), 60-70.
  • Magnusson, H. I., Ahlborg, H. G., Karlsson, C., Nyquist, F., & Karlsson, M. K. (2003). Low regional tibial bone density in athletes with medial tibial stress syndrome normalizes after recovery from symptoms. The American journal of sports medicine, 31(4), 596-600.
  • Özgürbüz, C., Yüksel, O., Ergün, M., İşlegen, Ç., Taskiran, E., Denerel, N., & Karamizrak, O. (2011). Tibial bone density in athletes with medial tibial stress syndrome: a controlled study. Journal of sports science & medicine, 10(4), 743.
  • Fredericson, M., Bergman, A. G., Hoffman, K. L., & Dillingham, M. S. (1995). Tibial stress reaction in runners: correlation of clinical symptoms and scintigraphy with a new magnetic resonance imaging grading system. The American journal of sports medicine, 23(4), 472-481.
  • Newman, P., Witchalls, J., Waddington, G., & Adams, R. (2013). Risk factors associated with medial tibial stress syndrome in runners: a systematic review and meta-analysis. Open access journal of sports medicine, 4, 229.
  • Kaspar, D., Seidl, W., Neidlinger-Wilke, C., & Claes, L. (2000). In vitro effects of dynamic strain on the proliferative and metabolic activity of human osteoblasts. J Musculoskelet Neuronal Interact, 1(2), 161-164. 
  • Lozupone, E., Palumbo, C., Favia, A., Ferretti, M., Palazzini, S., & Cantatore, F. P. (1996). Intermittent compressive load stimulates osteogenesis and improves osteocyte viability in bones cultured “in vitro”. Clinical rheumatology, 15(6), 563-572.
  • Waldorff, E. I., Christenson, K. B., Cooney, L. A., & Goldstein, S. A. (2010). Microdamage repair and remodeling requires mechanical loading. Journal of Bone and Mineral Research, 25(4), 734-745.
  • Moen, M. H., Holtslag, L., Bakker, E., Barten, C., Weir, A., Tol, J. L., & Backx, F. (2012). The treatment of medial tibial stress syndrome in athletes; a randomized clinical trial. Sports Medicine, Arthroscopy, Rehabilitation, Therapy & Technology, 4(1), 12.
  • Paul, I., Munro, M. B., Abernethy, P., Simon, S., Radin, E., & Rose, R. (1978). Musculo-skeletal shock absorption: relative contribution of bone and soft tissues at various frequencies. Journal of biomechanics, 11(5), 237-239.
  • Radin, E. L. (1986). Role of muscles in protecting athletes from injury. Acta Medica Scandinavica, 220(S711), 143-147.
  • Winter, D. A. (1983). Moments of force and mechanical power in jogging. Journal of biomechanics, 16(1), 91-97.
  • Milgrom, C., Radeva-Petrova, D. R., Finestone, A., Nyska, M., Mendelson, S., Benjuya, N., . . . Burr, D. (2007). The effect of muscle fatigue on in vivo tibial strains. Journal of biomechanics, 40(4), 845-850.
  • Popp, K. L., Hughes, J. M., Smock, A. J., Novotny, S. A., Stovitz, S. D., Koehler, S. M., & Petit, M. A. (2009). Bone geometry, strength, and muscle size in runners with a history of stress fracture. Med Sci Sports Exerc, 41(12), 2145-2150.
  • Popp, K. L., McDermott, W., Hughes, J. M., Baxter, S. A., Stovitz, S. D., & Petit, M. A. (2017). Bone strength estimates relative to vertical ground reaction force discriminates women runners with stress fracture history. Bone, 94, 22-28.
  • Fischer, V., Haffner-Luntzer, M., Amling, M., & Ignatius, A. (2018). Calcium and vitamin D in bone fracture healing and post-traumatic bone turnover. Eur Cell Mater, 35, 365-385.
  • Moen, M. H., Tol, J. L., Weir, A., Steunebrink, M., & De Winter, T. C. (2009). Medial tibial stress syndrome: a critical review. Sports medicine, 39(7), 523-546.
  • Korakakis, V., Whiteley, R., Tzavara, A., & Malliaropoulos, N. (2018). The effectiveness of extracorporeal shockwave therapy in common lower limb conditions: a systematic review including quantification of patient-rated pain reduction. Br J Sports Med, 52(6), 387-407.