Migrene

Visste du at nesten 20% av norges befolkning opplever et eller flere migreneanfall i løpet av livet? Migrene er definert som en nevrologisk sykdom bestående av en kraftig anfallsvis hodepine. Nesten 15% av alle kvinner, og 7% av menn blir rammet av sykdommen.

Det er vanlig å få sitt første anfall i tenårene, men forekomsten er vanligst i alderen 20-50 år. De som lider av migrene opplever typisk 1-3 anfall per måned. Noen har derimot nesten daglige anfall og andre opplever kun 1-2 anfall i løpet av livet.

Migrene kan deles inn i to hovedtyper: 

Migrene med aura

  • Synsforstyrrelser, ofte flimring foran øynene eller uskarpt syn
  • Halvsidige sanseforstyrrelser eller lammelser i ansikt, arm eller ben
  • Svimmelhet eller ørhet
  • Talevansker
  • Lammelser i øyemusklene
  • Dobbeltsyn

 

Aura er et varselsymptom som kommer før selve hodepinen starter og består av forbigående nevrologiske symptomer.  Det utvikler seg i løpet av 5 til 10 minutter og er som oftest over i løpet av 60 minutter.

Migrene uten aura (den vanligste typen)

  • Oftest halvsidig hodepine med varighet 5-72 timer
  • Moderat til kraftig intensitet
  • Smerten er pulserende
  • Aurasymptomene kan vedvare gjennom hele anfallet
  • Overfølsomhet for lys eller lyd (fotofobi eller fonofobi)
  • Kvalme og brekninger
  • Forverring ved fysisk aktivitet
  • Nakkesmerter forekommer hos 75%

 

Årsaken til migrene er fortsatt ukjent til tross for mye forskning på sykdommen. Det er komplekse nevrovaskulære mekanismer som påvirkes av både stress, hormonelle endringer og enkelte matvarer/nytelsesmidler. Sannsynligvis er det endringer i stimulus av nerveceller som gir endringer i blodomlåpet i hjernen. Andre ytre faktorer som søvnmangel, psykisk belastning og menstruasjon kan være såkalte triggere som igangsetter et migreneanfall.

Felles for migrene med og uten aura er en fase som heter prodromalfasen. Dette er en periode på 1-2 dager før anfallet begynner hvor pasienten kan oppleve vage, uklare symptomer som varierer fra person til person. For eksempel økt eller svekket apetitt og humørsvingninger. Energi og behov for søvn kan også endres i begge retninger med behov for mer eller mindre. Ikke alle pasienter merker denne prodromalfasen. Det er også vanlig med en etter fase som heter postdromalfasen hvor man etter anfall kan være uvel, sliten og har behov for hvile.

En grundig sykehistorie og klinisk undersøkelse er viktig når du kommer til oss i Behandlerverket slik at vi kan finne ut hvilken behandling du sannsynligvis vil respondere best på. Ofte vil behandling av migrene gjøres i nært samarbeid med din fastlege siden det ofte er behov for medikamentell behandling. Forskning har vist at manuell behandling kan gi reduksjon i migreneanfall og gir reduksjon i nakkesmerter. Videre vil bevisstgjøring rundt dine triggere inkludert kosthold- og treningsveiledning være sentralt i din behandling. Hodepinedagbok kan også være nyttig for å vurdere effekten av både manuell og medikamentell behandling.

Behandlingsplanen du får av oss har som mål å redusere smerteintensitet, varighet og hyppighet av migreneanfall slik at du kan returnere til de aktivitetene du vanligvis ønsker å drive med. Både manuell behandling og trening har vist å ha god effekt hos migrenepasienter og vårt konsept er basert på enkel tilgang til begge deler.

Urverket. Drivverket. Underverket. Behandlerverket.

Ring meg